3D-printing, hva er det?

Kort fortalt er en 3D-printer, også omtalt som additiv tilvirking, en maskin som bygger tredimensjonale objekter ut fra en datategning. Dette blir bygget lag på lag, enten ved at datategningen blir laget ved å scanne et fysisk objekt, eller tegnet av en konstruktør. Plast er det vanligste materialet å jobbe med, men det finnes også flere muligheter innenfor plast og polymer-blandinger, metaller og keramisk materiale. Hvilket material som blir brukt kommer helt an på hvilke egenskaper den ferdige modellen skal ha, og hvilken type 3D-printer man bruker.

Hva kan 3D-printing brukes til?
Teknologien gir oss nye muligheter til å fremstille fysiske objekter ut fra en datategning, hvor hele prosessen er kontrollert gjennom en maskin. Produksjonsteknikken er rask og presis, og er billigere og mer fleksibel enn den tradisjonelle teknikken. 3D-printing benyttes allerede i flere bransjer, og Krokan nevnte følgende områder i forelesningen; Medisinsk teknologi, avstøp av tenner, sko, gitarer og arkitekturprosjekter.

Med all ny teknologi vil det være konsekvenser, og 3D-print er ikke et unntak; arbeidsplasser står i fare for å bli erstattet, da bruken mellomledd og underleverandører vil bli redusert. Når en maskin kan lage produktet mer effektivt, og til samme eller billigere kostnad, vil jobber innenfor produksjon og transport stå i fare. Likevel vil det komme nye muligheter innenfor arbeidsmarkedet, da etterspørselen etter ingeniører som designer produktene, og fabrikanter som utvikler og produserer produktene vil øke.

Lager og logistikk vil også bli kraftig påvirket ved økt bruk av 3D-print. Med de produksjonsteknologiene vi har idag blir forbruksvarer produsert i store volum, for så å bli distribuert. Ved bruk av 3D-printere vil det kun være produkter som faktisk blir solgt som trengs å produseres, som vil føre til at behovet for lagringsplass synker kraftig. Virksomheter vil kunne spare store summer på å unngå overprodusering av varer, i tillegg til å eventuelt kunne kutte lagerutgifter. En annen positiv konsekvens av å ikke overprodusere varer, er at man sparer miljøet da mange ressurser vil bli spart.

Ett eksempel på 3D-printing i en norsk bransje, er arkitekturbransjen. Snøhetta fremstiller prosjekter ved hjelp av nettopp denne type teknologi, og kjøpte sin første 3D-printer allerede i 2008. Snøhetta forteller i en artikkel til Aftenposten hvordan de har tatt i bruk teknologien i forskjellige prosjekter. Prototypene blir laget av gips og metall, og fremvisning av tredimensjonale objekter vil gi kundene en langt sterkere virkelighetstilnærming av prosjektet, istedenfor å vise prototyper på en dataskjerm.
I følge artikkelen er Snøhetta bestemt på at 3D-printere vil endre samfunnet vi lever i nå, spesielt om det blir enklere å få tilgang til teknologien.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *