Hvordan er det å være student under en pandemi?

Studietiden er for mange den beste tiden i livet. Man skal møte nye mennesker, få nye utfordringer og opparbeide seg store mengder med ny kunnskap. Man har store forventinger til både det sosiale og faglige, og ser for seg en hektisk, men gøy hverdag med undervisning på campus og pratsomme pauser med studievenner.

Slik er det ikke nå. Da pandemien satte en stopper for så og si hele Norge, inkluderte dette selvfølgelig også studentene. Den dyrebare fysiske undervisningen ble gjort om til klønete Zoom-forelesninger, der hverdagen for studenter og forelesere ble snudd opp ned. Studentene gikk fra å møtes hver dag på skolen til å se hverandres sorte skjermer på Zoom. Med ett krevde studiene mye mer egenarbeid, og skillet mellom fritid og studier ble nærmest ikke-eksisterende sammenlignet med hverdagen før pandemien.

I mitt tilfelle fikk jeg en tvungen og muligens etterlengtet «ferie», da jeg hadde en ekstremt travel hverdag. Det var et stort skifte å gå fra å kun være hjemme da jeg skulle sove, til å være i leiligheten til alle døgnets tider. De første ukene ble brukt til å lese mye, både pensum og andre bøker, lære meg nye matretter, og løpe ut til Bygdøy for å få litt luft. I begynnelsen tok jeg det hele ganske fint, og tenkte at denne pandemien umulig kunne vare lenger enn til tidlig høst.

Som student er det usikkerheten jeg blir mest påvirket av; Hva sier Erna Solberg på neste pressekonferanse? Vil skolen åpne opp for mer fysisk undervisning? Blir alle eksamenene hjemmeeksamener? Det tok litt tid, men jeg fikk etterhvert på plass noen rutiner som hjalp på nettopp denne usikkerheten. Det hjalp mye å ha gode studievenner man kan jobbe sammen med, og å være strukturert nok til å faktisk følge ordentlig med i de digitale forelesningene.

Til tross for mye usikkerhet, frustrasjon og til tider isolasjon på grunn av korona-pandemien, har den også ført til noe positivt;
Det digitale samarbeidet har gått overraskende bra, og både Høyskolen og studentene har tilpasset seg dette fort. Jeg setter mye mer pris på det sosiale enn jeg gjorde før pandemien, og jeg har fått en hel del mer selvdisiplin. Zoom-forelesningene har også gitt meg muligheter til å styre studiehverdagen min i større grad selv, da man velger hvor, når og hvor ofte man vil se en forelesning. Dette både på godt og vondt, da det har vært lettere å droppe en forelesning fordi jeg kan se den igjen om en dag eller to. En erfaring jeg tar med meg videre er at en Zoom-forelesning på opptak er noe helt annet enn en live Zoom-forelesning, nemlig noe (mye) døllere.

Det å være student under en pandemi er en erfaring jeg aller helst ville vært foruten, men jeg gjør mitt beste og håper på at året som kommer blir litt bedre enn forrige.

Synne

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *